Historikk:
Kjølsdalen Dataklubb starta opp for mange år sidan.
Som eit av prosjekta
var å samle slektsforskarar i distriktet i ein klubb.
Klubben kjøpte inn
eit slektsprogram – ”Slekt og Gard” , og fekk avtaler om vidareformidling av
linsensar til dette.
Utviklinga av
programmet stagnerte – utviklarane greidde ikkje følgje med i det internasjonale tempoet, og Windows-versjonen kom
ikkje på lufta i tide.
Fleire av medlemane i
klubben har seinare prøvd ut andre slektsprogram, men det er usikkert kva
resultatet er blitt. Dataklubben vart nedlagt og det vart ikkje lenger den same
kontakta mellom medlemane.
Etter som
IT-prosjekta i KKUL tok form og viste resultat, såg ein igjen nytten av å
arabeide vidare med slektsprogramma.
Som eit delprosjekt
kom ideen om å samle alle slektene i Kjølsdalen i ein base:
Grunn-ide:
Kjølsdalen Krins
Utviklingslag (KKUL) hadde greidd å få produsert eit digitalt kart over
krinsen. I samband med dette arbeidet kom ideen om å digitalisere også andre
opplysningar og linke desse mot referansar i kartet (stadnamn, bygningar,
vegar, elvar, fjell, osv.)
Tenk om ein kunne
samle alle mulege opplysningar om folk, slekter, gardar, historier, bilde,
film, lydkutt, museumsgjenstandar osv. i ein base slik at dei som ville kunne
ta ut dei opplysningane dei hadde bruk for, for å lage sine eigne slektsbøker –
eller dersom nokon ville lage ei digital bygdebok over heil krinsen, der alle
desse opplysningane vart samla – og så samtidig linke desse til vårt eige kart
– eller mot fylkesarkviet sine digitale kart?.
Dermed starta jakta
på eit program som kunne hjelpe oss med dette.
Ingen eksisterande
slektsprogram kan greie alt dette i dag.
Prosessen vidare.
På eitt eller anna
stadium i prosessen kom vi i kontakt med EMBLA og Stein Inge Haaland.
Han utviklar i dag
ein norsk slektsprogram, og syntes at ideen var svært interessant.
Det vart og teke
kontakt med Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane.
Eit møte mellom KKUL
og EMBLA resulterte i ei skisse til samarbeid.
EMBLA kunne vere
interesserte i å vere med å utvikle modular som kunne greie å handtere
alle desse komplekse opplysningane.
Bygdefolket i
Kjølsdalen skullen få vere med å prøve ut desse modulane. På den måten ville vi
få førstehands kjennskap til nyutviklinga, og samtidig vere med å legge
premissans for korleis programmet skulle virke.
EMBLA sette som ein
klar føresetnad at dei skulle ha eigarrettane til modulane, for å kunne
tilpasse desse til programmet sitt og selge dette vidare.
Som prøveordning
ville EMBLA kunne stille ”x” antall
lisensar til disposisjon for bygdefolket.
Det ligg og inne i
skissa at KKUL må sette opp ei finansieringsplan som kan vere med å dekke
utgifter i samband med utvikling av modulane.
EMBLA har nettopp
slept ein ny versjon av programmet, men har hatt ein del problem med å få denne
til å fungere 100%. Det har difor ikkje vore noko kontakt med dei om utvikling
av modulane no. Haaland har likevel sagt at så snart dei får denne versjonen
til å fungere, vil vi kunne få tildelt ein del lisensar for å prøve ut
programmet – dette for å finne ut om det er denne leverandøren vi vil satse
på i prosjektet vårt.
Ein viktig føresetnad
for KKUL sitt arbeid vidare er at dei
offentlege instansane som arbeider med liknande databasar, kan bistå med sin
kompetanse og dei midlar dei måtte ha.
Her er Fylkesarkivet
i Sogn og Fjordane ein viktig
samarbeidspart.
Gunnar Urtegaard ved
Farkiv SogFj er svært interessert i prosjektet.
Det har vore fleire
møter med han der ein har diskutert kva dei kan hjelpe til med.
Dette er uanhengig av
framdrifta i EMBLA-programmet.
KKUL arbeider med
prosjekt for å samle inn dei opplysningane som seinare kan registerast inn i
EMBLA eller i Farkiv sitt system.
Som ein start på
dette har bygda fått kopiar av ein serie flyfoto som i 1957 vart teke av Telemarkfoto. Farkiv set
på rettane til desse bilda, og vi vil no systematisere desse bilda og
registrere desse inn i ein database som Farkiv har utvikla og etter deira
kravspesifiksajonar.
Ei gruppe pensjonistar
har teke på seg oppgåva å skrive ned opplysningar om detaljane på bilda.
I neste omgang vil
ein systematisere alle stadnamn i distriktet og finne fram til gjenstandar,
bilde osv.
Nyleg har Kjølsdalen
Bondekvinnelag gjort eit svært omfattande arbeid med å samle inn og skrive om
sæterdrifta i Kjølsdalen. Resultat er blitt ei bok på 100 sider med mykje tekst
og mange gamle og nye bilde.
Som eit ledd i denne
prosessen har det vore ei stor kompetanseutvikling i krinsen.
Fleire personar har
vore på kurs i produksjon av heimesider, scanning av bilde (med fotoansvarleg
ved Farkiv som forelesar), kurs i bildebehandling (Photoshop).
Fylkesarkivet ser det
som svært interessant dersom ein kan greie å starte med EIN gard, gjerne ein
gard som var stor i gammal tid , og der det kan finnast mange opplysningar.
Ein vil då prøve å
gjere ei totalt registrering av alt som kan finnast på denne garden.
Dette vil igjen kunne
gje oss svar på korleis ein slik database vil kunne fungere.
I Kjølsdalen finnst
det i dag ein slik gard, som vi gjerne vil starte arbeidet med. Prosessen er i
gang, men det må gjerast ein del fleire samtalar med eigarane for å få ideen om
dette best mogleg fram.
KKUL arbeider no med
å lage søknader for finansiering av prosjektet. Det er svært viktig at dette
vert presentert for mange offentlege instansar. for vi har tru å at dette
arbeidet er banebrytande og vil kunne vere nyttig både for kommunar,
fylkeskommunar, historiegranskarar m.m.
Jan Sæthre
koordinator for
prosjektet