Kjølsdalen Krins Utviklingslag

Leiar:  Eldar Lien, tlf. privat:   57 86 32 58

Telefon bygdekontoret:           57 86 18 70

Telefaks:                                  57 86 18 71                                                                            

E-post:                                     kkul@westweb.no

Internet:                                  http://www.westweb.no/kkul/

Bankkonto:                              3790.10.78166

Org.nummer:                            979 582 110                                                                                                                     15.2.2000

 

 

 

 

 

SND-styret     

Postboks 17

6801  FØRDE

 

 

 

SØKNAD OM STØTTE TIL FORPROSJEKT

VEDR. NÆRING OG NYSKAPING I KJØLSDALEN KRINS

REF. MØTE I KJØLSDALEN 10.12.1999

 

Kjølsdalen Krins Utviklingslag (KKUL) vart skipa i 1995.

Kjølsdalen krins kom med i Bygdeutviklingsprogrammet i Sogn og Fjordane i 1996.

KKUL vart del av Levande Bygder i Nordfjord frå 1998.

Vi viser for øvrig til Kjølsdalen krins på internett: http://www.westweb.no/kkul/.

 

 

Bakgrunn

Nordfjord-regionen opplever no ei sterk sentralisering som følgje av globalisering og EU-tilpasning, spesielt fordi Nordfjord ikkje har bygd opp eit sterkt senter i regionen. 

 

Eid kommune har tapt godt over 200 arbeidsplassar dei siste åra.  Skipsverftet er lagd ned, Vestlandske Salslag er sterkt redusert, Frislid Konfeksjon er over halvert, Tine Meieri arbeider med planar om nedlegging og fleire faresignal er varsla.

 

Kjølsdalen krins har som følgje av dette særdeles godt kvalifiserte fagarbeidarar som

må sjå seg om etter anna arbeid.

 

Det står også etterkvart mange tome næringsbygg i Eid kommune som ikkje representer verdiskaping.

I Kjølsdalen vart "Skofabrikken" lyst ut for sal i 1999 til ein minstepris på 2 mill.  Dette bygget har fleire leilegheiter og lokaler som høver til kontor. 

"Pølsefabrikken" er no til sals for same sum.  Begge bygga ligg sentralt til i Kjølsdalen sentrum.

 

Butikken i Kjølsdalen står overfor eit eigarskifte i desse dagar.  Dersom ingen vil drive den privat, vil krinsen gå saman om å skipe Bygdebutikk.

 

Kjølsdalen Sanitetsforening vil starte byggjing av  4 omsorgsbustadar i Kjølsdalen sentrum i år.

 

 

Ide

KKUL har som oppgåve å tenkje heilskap og langsiktig planlegging for å oppretthalde busetnad og næringsgrunnlag. 

 

Landbruket opplever i dag overproduksjon.  Verkemiddela vert retta mot omstilling til anna næringsgrunnlag for dei mindre bruka. 

 

Målet må vere å oppretthalde jordbruket i bygdene enten ved å auke innteksgrunnlaget gjennom småskala nisjeproduksjon eller redusere kostnader gjennom samarbeid og rasjonalisering.

 

Krinsen er inne i eit generasjonsskifte i landbruket der dei som tek over bruka er motivert for omstilling og nyskaping.  "Pølsefabrikken" eignar seg svært godt til dei tankar som er komne frå landbruksnæring sjølv:  Slakting, foredling, frys/kjøl, bygdeverkstad for landbruket og lauvskog/lafting, sjå notat frå møte i Kjølsdalen 10.12.1999.

 

KKUL har satsa på IT som verktøy i Bygdeutvikling og Livslang Læring (BU-modell).

IT-bedrifter er etablert i krinsen, og KKUL er fadder for ei nystarta Ung Entreprenørskapsbedrift innan data og web.  "Skofabrikken" eignar seg godt til dette formål.  Det er dessutan stor mangel på gjennomgangsbustadar i krinsen slik at leiligheitene ville bli ein ressurs for å halde på dei unge i bygda.  Dersom husværa skulle stå tome i ein periode, ville det vere mogeleg å leige ut med tanke på grøn turisme/omsorg.  Dette kom også fram under møtet i Kjølsdalen.

 

Iflg. Jørgen Amdam er det viktig å bli best innanfor eit lokaltilpassa konsept!

 

 

Framtidsutsikter

Kjølsdalen krins har ein sjangse til å bestå i framtida fordi bygdene ligg sentalt i Nordfjord langs RV15 mellom Nordfjordeid og Måløy.  Innbyggjarane kan ha arbeid både i Måløy, Selje, Åheim, Nordfjordeid og Stryn. 

Dessutan ligg verdas største olivin-gruve i Lefdalsbygda.  Det må vere eit mål at slike hjørnesteinsbedrifter engasjerer seg i lokalsamfunnsutviklinga.

 

Bygdene ligg ved Nordfjorden som også burde bli ein ressurs i framtidig næringsutvikling. 

Men det hastar med å gjere noko for å ta fjorden i bruk både som ferdselsåre og som næringsgrunnlag.  Det er her snakk om store pengar over tid, men arbeidet må starte no.

 

Kjølsdalen krins har eit fortrinn som IT-bygd i fylket. 

Gjennom målretta satsing på kompetanse og livslang læring, vil folket ha god forutsetnad for å føljge med trendar i tida, liggje i forkant ved raske samfunnsendringar osv.

 

Bygdebutikkane bør utviklast til å vere annaleis enn kjedebutikkane i tettstadane. 

Dei skal vere distribusjonskanalar for tradisjonsmat, lokalt husflid og handverk.  IT bør nyttast som fortrinn for utkantbutikkar t.d. varebestilling, gode tilbod osv. osv.  Bygdebutikken vil vere eit av fleire naturlege kommunikasjonssenter for tenester knytt opp mot Internett.  Dersom bygdene skal bestå, må bygdene få ha sine spesialitetar som kan få dei kundar som skal ha noko spesielt til helga til å besøkje desse butikkane.  Overskot i desse butikkane burde kunne nyttast til bygdeutviklingsarbeid.

 

Kjølsdalen krins har pr. i dag det viktigaste på plass; dei menneskelege ressursane som er fagfolk på dei aktuelle område.

 

 

Kritiske faktorar

 

Det er likevel ein del kritiske faktorar som vi treng hjelp til for å kome oss vidare. 

Det bur vel 500 innbyggjarar i krinsen.  Det betyr at tilgangen på kapital er begrensa. 

Vi treng difor hjelp til å få hand om næringsbygga og få bruke dei i 5 år gratis for å sjå kva som er mogeleg å få til.  Bygdefolk har ikkje tradisjon for å satse utradisjonelt og på det som er usikkert, så det er viktig å kunne starte i det små for å sjå kva som er mogeleg å få til.

 

Vi treng ein kompetent medarbeidar i heil stilling som kan arbeide med næring og nyskaping. 

Dette er avgjerande for å få til varige resultat.  Vår erfaring er at det er umogeleg å få godt kvalifiserte personar til deltidsstillingar.  Dugnad er tradisjon, men ikkje alt kan gjerast på dugnad i dagens samfunn som set store krav.

 

Det bør allereie no startast arbeid med å "dyrke" Nordfjorden for å få tilbake fiskegrunnlaget i fjorden, med tanke på framtidig vekst i turistnæringa.  Dette er eit prosjekt for heile Nordfjord-regionen.

 

 

Utfordring

Det er viktig å fokusere på dei gode livskvalitetar ved val av bygda som buplass.

KKUL ynskjer å leggje vekt på følgjande i det vidare nærings- og nyskapingsarbeidet:

 

Samspel mellom landbruk og nye næringar

Det er viktig å halde fast ved eit aktivt jordbruk i distrikta.  Det er også viktig for busetnaden at det bur folk i husa.  Det bør kunne utviklast næringar knytt opp mot landbruksproduksjon som vidareforedling og Norsk Gardsmat.  Økologisk drift og urteproduksjon er i gang i krinsen.

Grøne omsorgsheimar er også etablert.  Tenesteyting trengs også på landsbygda.

 

Utvikling av lokale ressursar

Kjølsdalen krins er ei av dei største hjortebygdene. 

Det er interesse for å foredle ein del av kjøtet blant grunneigarane.

Heimeslakting og foredling er aktuelt fordi vi har ledige fagfolk på området og eigna lokaler.

Fagfolk frå verftsindustrien vil kunne utføre etterspurt verkstadsarbeid.

Lafting kan utviklast til lønsam nisjeproduksjon, og lauvskog gjennom Verdiskapingsprogrammet.

 

Kunnskapsbasert næringsutvikling

IT-baserte tenester trengs dersom distrikta skal følgje med utviklinga i samfunnet.  Det er viktig å finne ut korleis bygdene kan utvikle data som eit fortrinn.  KKUL har lagt grunnlaget for dette gjennom IT-prosjektet, men vi treng å arbeide vidare med dette ved å løyse konkrete behov i næringane.  Livslang læring vil bli vidareført gjennom Levande Bygder i Nordfjord.

 

Mobilisering

Det er svært viktig å liggje så godt i forkant av utviklinga som råd.  KKUL har også her lagt eit grunnlag, men det vil vere nødvendig å etablere stillingar som kan arbeide med oppgåver på grasrotplan i samarbeid med det offentlege.  Dersom området for den enkelte stilling blir for stort, blir det vanskeleg å arbeide målretta og få resultat.  Krinsnivå vil vere eit godt utgangspunkt, samstundes som ein byggjer opp nettverk av utviklingslag innanfor bygdeutvikling som også har til føremål å styrke næringsgrunnlaget.

 

Kvinneperspektivet

Bygging av Omsorgsbustadar i Kjølsdalen krins, Julemesse, Husflidsutsal på Nærbutikken er tiltak der kvinner står sentralt.  Sosialt fellesskap og trivsel legg eit godt grunnlag for satsing av og for kvinner.  Kvinner har ein sentral plass innanfor det generelle bygdeutviklingsarbeid.

 

Ungdomsperspektivet

Elevbedrifter, Ung Entreprenørskap er ei av satsingane til KKUL.  4H-fondet er også nytta.

Bygdekontor med datautstyr legg grunnlaget for læring og næring.

Styrking av landbruksnæringa, det å gå nye vegar, vil vere motiverande for den unge generasjon til å overta arven.

 

Miljøperspektivet

Lokal Agenda 21 vil kunne bidra til fokusering på omstrukturering av næringslivet.

 

Markedstilpasning

IT bør kunne nyttast til marknadsføring av det gode liv i bygdene, tomtar, lokaler, nisjeprodukt, turisme osv.  Nye distribusjonskanalar bør kunne utviklast.  Bygdebutikk-konseptet vil kunne ha stort potensiale.  Det er viktig at ny form for marknadsføring skjer parallet med oppstart av produksjon, ikkje i etterkant.

 

 

KKUL vil hevde at at vår satsing høver godt innunder satsinga i planverket i Eid kommune og kjem inn under intensjonane for utviklingsprogram

-         næringsutvikling i tilknyting til landbruk

-         lokalsamfunn råka av sentralisering

-         kobling mot kunnskap og kompetanse

 

 

 

Handling

Vi treng i første omgang ei heil prosjektstilling som kan greie ut nærare dei ulike tiltak som er skissert.

 

Samstundes må Den norske Stat leggje til rette for at bygg vert stilt disponibelt for nyskaping om omorganisering av eksisterande næringsliv.

 

Nordfjorden som framtidig ressurs i næringsutvikling må greiast ut.

 

 

Budsjett/Finansiering

Det er klart at omstilling til utstrakt småskala nisjeproduksjon treng store midlar over lang tid for å få effekt.  Lovverk, salgsapparat og marknadsføring er ikkje på plass.  KKUL meiner å kunne bidra til modellar på området, men det trengs ressursar av ein slik storleik at arbeidet ikkje blir halvgjort.  Det må satsast skikkeleg no dersom ein meiner noko med levande bygder i framtida!

 

Budsjett

 

Medarbeidar i full stilling i eit år                                                             280.000

 

Feriepengar og arbeidsgjevaravgift                                                        58.240

 

Leige av kontor og utstyr                                                                      25.000

 

Kjøp av tenester                                                                                   20.000

 

Telefon og kontorrekvisita                                                                     15.000

 

Møter og deltaking frå næringslivet                                                        30.000

 

Studiereiser og konferansar                                                                   20.000

 

Uforutsett                                                                                             31.760

 

Tilsaman                                                                                               480.000

 

 

Finansiering

 

SND                                                                                                    400.000

 

Næringslivet                                                                                           30.000

 

KKUL                                                                                                   50.000

 

Tilsaman                                                                                               480.000

KKUL takkar for den velvilje som er vist så langt ang. næring og nyskaping

i Kjølsdalen krins og imøteser snarleg og positivt svar.

 

 

Med vennleg helsing

KKUL

 

 

Rønnaug Leite

r.leite@online.no