”SKOFABRIKKEN”

KARSTEIN HUMBORSTAD SKINN OG LÆRVAREFABRIKK

 

Vi som er innflyttarar til bygda eller som er unge i dag kjenner det kvite store mursteinsbygget i sentrum av Kjølsdalen som ”Skofabrikken”.  Huset har flatt tak og merkjer seg ut ved å vere annaleis enn dei andre bygningane, og eg har alltid hatt lyst å vite meir om historia.  Eg nytta difor høve til å spørje mannen bak, Karstein Humborstad, om dette.

 

Karstein Humborstad dreiv under krigen, frå 1943, med reparasjon av sko i gamlestova heime på garden på Humborstad.  Han hadde skomaskin og tok imot sko for reparasjon.  Under krigen var det ikkje enkelt å få seg sko på grunn av rasjonering og at folk måtte søke om kjøpe-løyve.  Det var ikkje alltid like lett.  Difor var det mange av dei som hadde gard, som gøymde unna skinn frå slakt som dei garva.  Dei kom til Karstein med dei heimegarva hudene som han laga sko av.  Dei fekk anvisning på lær til halvsoling som vart nytta til heilsoling av skorne.  Sidan det var så stort behov for å få laga nye sko, fekk Karstein interesse for faget.  Det gjekk med mykje tid til å studere på beksaumar-modellar, pluggasko og damesko med tre-botnar.  I tillegg vart det laga vesker av skinn.

Han tilsette snart folk til å handsy sko, på det meste ein 10 – 12 personar.  Notlinga stod han for sjølv ei tid, før 3 – 4 var damer tok til å sy overlær og andre produkt med maskin.

 

 

 

”Krigen dreiv meg til å byrje med eitkvart sjølv!  Det var ikkje anna arbeid å få enn arbeid for tyskarane.  Dessutan hadde eine bestefar min vore skomakar så det låg vel i blodet på meg”, fortel Karstein.  ”Men det var ikkje enkelt:  Ein måtte ha kjøpekvotar og løyve til alt under og etter krigen.  Eg søkte sjølv om kvote på skinn og lær, men fekk avslag.  Etter ei reise til Oslo fekk eg til slutt kvote på 300 m2.  Då vart det kjøpt inn fleire maskiner og produksjonen vart utvida.  Ein kunne selje alt ein klarte produsere!  Det vart behov for å sjå seg om etter større lokaler”.

 

Karstein Humborstad kjøpte grunn av Leif Leite i Kjølsdalsstranda (sentrum) og tok til med bygginga av ”Skofabrikken” som stod ferdig i 1947.  Han hugsa svært godt at han måtte skaffe tilstrekkeleg kvote på hollandsk murstein for å kunne setje opp bygget.

Alle etasjane vart nytta.  I kjellaren sat mannfolk å handsydde solane på skona og pussa dei. 

I første etasjen var det kontor, pakkerom og lager.  I andre etasjen vart det notla overlær på  sko, vesker og ryggsekkar med maskin.  Så var det lager i tredje etasje.  Ein planlagd heis vart aldri bygd – i staden vart det nytta talje.  På toppen av bygget i fjerde etasje var det matsal/kafe ei tid fordi ein del av dei tilsette kom frå Stårheim.

 

Karstein Humborstad Skinn og Lærvarefabrikk vart driven av Karstein Humborstad i perioden 1945 – 1954.  Det kunne vere inntil 50 tilsette ved bedrifta på det meste, med sal over heile landet.  I 1951 vart modellane stilt ut på varemesse i Styn som gav mange lovord og tingingar.

Produkta kunne variere:  ”Eg laga sjølv alle modellane, og var den første som lanserte halvhøge støvlettar.  Den siste tida vart det  produsert ordrar til Forsvaret, mellom anna 10.000 ryggsekkar.”  Han minnest og at ein serie fotballstøvlar ikkje vart heilt vellukka.  ”Det var nærast uråd å få faglærde arbeidsfolk.  Berre nokre av dei som handsydde sko hadde gått i skomakarkære, men elles måtte eg stå for all opplæring sjølv.  Då det var aktuelt å auke arbeidsstyrken, måtte eg få folk både frå Nordland og Bergen.  Fleire av desse busette seg i området for godt.  To sers kalde vintrar kring 1950 fekk Kraftlaget vanskar med å levere straum i forsyningsområdet.  Det var då sonevise utkoplingar frå 4 til 6 timar midt på dagen.  For å få til normal arbeidsdag, vart det kjøpt inn eit større bensinagregat, men det var kostbar straum.  Ja, det var hardt å skulle stå ansvarleg for alt.  Eg kunne faget, men sakna min eigen økonomi-medarbeidar”, seier Karstein Humborstad.

 

I 1954 tok banken styringa og dei tilsette tok over drifta ei tid.  Det var så tilsett disponent og fabrikken tok namnet Vesta Skofabrikk.  I 1957 vart all drift lagt ned.

 

Bygget vart ståande og Karstein Humborstad fekk tilbod om å leige anlegget tilbake, men takka då nei.  Davik kommune fekk tilbod om å kjøpe lokala frå banken fordi det låg føre planer om plastfabrikk.

Eit svært godt tilbod om kjøp av bygget til fysikalsk institutt kom på bordet.  Leif Myrvang fekk tilslaget, men fekk aldri løyve til etableringa.  Bygget vart leigd ut til post og bibliotek med privat bustad i dei øvste etasjane.

 

Karstein Humborstad dreiv sidan garden og var instruktør og områdesjef i HV.

Han har vore aktiv og samfunnsengasjert og hatt fleire politiske verv.

 

Eg takkar for at eg fekk spørje og vite historia av Karstein Humborstad, ein skapande person i

Kjølsdalen, fødd 15.7.1923.

 

31.10.98

Karstein Humborstad og Rønnaug Leite