|
Kjølsdalen Krins Utviklingslag Eid Kommune v./ Gerd F. Bjørlo 6770 Nordfjordeid Dato: 03.09.97. Sak:Innspill til arealdelen av kommuneplanen 1997-2008 for Eid kommune Kjølsdalen Krins Utviklingslag har på vegne av beboerne i Kjølsdalen krins ledet arbeidet med å komme med innspill til arealdelen av Kommuneplanen. Vedlagt finner du en rapport som oppsummerer arbeidet, og vedlegg som belyser de enkelte tiltakene ytterligere. Arbeidet er gjort på dugnad i ledige stunder, og ble påbegynt i Mars 1997 og avsluttet i dag. Vi håper informasjonen og innspillene blir godt mottatt, og vi ser fram til den endelige planen, og ikke minst gjennomføring av tiltakene. Dersom det er spørsmål, eller ønsker om mer konkretisering, så må dere bare si fra. Med vennlig hilsen, Eldar Lien
Kjølsdalen Krins Utviklingslag(KKUL) består av representanter fra de ulike bygdene i krinsen; Lefdal, Midthjell, Haus, Ervik, Kjølsdalen og Reksnes (disse er heretter kalt Kjølsdalen). Med utgangspunkt i Eid Kommune sin visjonsdel, samt innspill fra ulike temadager arrangert av kommuneleiinga har Utviklingslaget forsøkt å komme med føringer og konkrete innspill til arealdelen av kommuneplanen. Disse innspillene kommer fra følgende aktiviteter:
Dette er et arbeid KKUL har holdt på med siden 1995. Datainnsamlingen foregikk i 1996. Vedlagt finner dere kopi av Spørreskjemaet, samt utskrift av enkelte spørsmål. Denne databasen inneholder en mengde informasjon som vi nå kan dra nytte av.
Vi har kjørt en prosess lokalt, der det har vært avholdt 2 folkemøter (se vedlagte møtereferat), og der lokalavisa Tavla har vært brukt. Disse har gitt alle anledning til å komme med sine innspill, og vi har klart å komme fram til konkrete forslag til det beste for samfunnet. Med dette arbeidet mener vi at vi har klart å få fram reelle innspill.
Kjølsdalen ligger sentralt i Nordfjord med pendleavstand til kommunesenteret Nordfjordeid, Måløy, Vanylven, Selje, Bremanger, Gloppen og Stryn. RV15 er kommunikasjonsåra øst-vest. Forbindelsen til flyplass i Florø og Sandane er innenfor 1-2 timers reiseavstand.Hurtigbåtforbindelsen langs kysten, og ekspressbussene gir god framkommelighet til byene i landet. For personer som skal bosette seg i Nordfjord, der den ene jobber i Nordfjordeid eller Stryn, og den andre i Måløy eller Vanylven, vil Kjølsdalen være et interessant nedslagsfelt for økt bosetning. Kjølsdalen skal utvikle seg gradvis, og trivsel, natur og miljø står i fokus. Folk skal identifisere seg med bygdene, s.a. det skapes en tilhørlighet og trygghet. Vi søker åpne og positive mellom-menneskelige forhold, der vi deler på fellesgodene, som tilgang på naturopplevelser og fritidsaktiviteter. Kjølsdalen skal bli et attraktivt område for hele Eid Kommune.
Dette er rammer som vi håper politikere og kommuneadministrasjonen kan legge til grunn når saker angående Kjølsdalen skal behandles. Det har kommet klart fram at miljø og trivsel skal være klare prioriteringer i framtidig satsing i Kjølsdalen. Kjølsdalen skal utvikle seg til å være en trygg og miljøvennlig plass for alle. En fint utbygd barneskole gir grunnlag for trygghet og trivsel. Bibliotek, gymnastikksal, samfunnshus, grendahus og bygdakontor gir folk og lag gode muligheter for å tilfredsstille de aller fleste behov. En nærbutikk gir tilgang på nødvendige varer, samt skaper en sosial tilhørighet.
Det er et klart ønske å fokusere på trivsel. Dette innebærer at det bør prøves å tildeles litt større tomter enn i dag. Det er likeledes et klart behov for å åpne del 2 av boligfeltet. Samtidig oppmodes grunneigerne som har ikke-produktivt areale om å dele ut tomter, der 2-4 hus er samlet. Dette for å få en litt mer spredt boligstruktur.
Det oppmodes om mer restriktiv og kontrollert utbygging i utmarksområdene. Grunneigerne oppmodes om å samle seg og lage en plan for slike tiltak. I dag er det en tendens til at det blir plassert hytter på alle knauser, noe som i neste omgang kan føre til konflikter.
Det er et klart ønske om å stimulere til å gjøre denne mer attraktiv og brukervennlig. Småskala bygdeturisme, der naust innredes blir sett positivt på, så framt det gjøres på skikkelig måte. Strandsona er tradisjonelt en lite tilgjengelig plass, fordi den ofte blir brukt til avfallsplass for stein, løsmasse, etc. En opprydding må til. Oppmode grunneigere om å tilby naust-tomter.
Landbruket skal ha en sentral plass i Kjølsdalen. Levende bygder der naturlandskapet blir prioritert. Transportnæringa er viktig for bygda, og må få bedre kår. Eksisterende næringsliv må få muligheter til å styrke seg, og det er behov for et framtidig industriareale. Service-tilbudene må opprettholdes (skole, barnehage, post, butikk, bussruter). Posten er svært viktig for næringslivet, og et tilbud i forbindelse med nærbutikken må sikres.
Under dette punkt kommer en liste over konkrete forslag. Det vises til Behovs- og Ressursregistreringa, som har en del spørsmål som er svært relevante for dette arbediet. Bl.a. kan nevnes: Kvifor busette du deg i krinsen? Kva må til for å skape levande bygder ? Med dette arbeidet har vi forsøkt å filtrere ut det vi tror er mest relevant for arealdelen av kommuneplanen. I den grad det har vært mulig, har vi etter beste evne forsøkt å informere de berørte parter.
Kjølsdalen boligfelt har nå kun et fåtall, ikke-attraktive tomter ledige. Del 2 av boligfeltet bør nå gjøres klar for utbygging. Størrelsen på tomtene bør økes. Grunneigerene bør også oppmodes om å skille fra tomter som ligger på ikke-produktiv mark. Det kom fram klare synspunkt på at området lengst inne på Reksnes, nedenfor RV15 vil være et svært attraktivt område for boligbygging. Det ligger fritt og fint til, sørvendt med god utsikt over sjøen. Også muligheter for naustplasser. Høyere oppe i lia over Reksnes, ligger et stort område som også har potensiale til husbygging og/eller hyttebygging. Det er et klart behov for gjennomgangsbustader i Kjølsdalen. Den gamle skofabrikken er foreslått. Omsorgsbustadene som Kjølsdalen Sanitetsforening arbeider med bør realiseres snarest i samarbeid med kommuna. Det arealet som ligger vest for tomta til eldrebustadene, bør omreguleres til fordel for eldrebustadene.
Biloppstillingsplass for vogntog lages til langs med vegen øst for Laugerud Biloppretting. Forslag om å legge et industriområde i Djupedalen, som ligger øst og nord for boligfeltet del 2. Strøm, veg, vann og kloakk vil da kunne samkjøres. Denne dalen er i dag lite brukt, og vil passe godt, med avkjørsel fra RV15 i Årdalsvika. Industriområde langs oppsida av RV15 på Reksnes, der det nå er steinbrudd. Lefdal med North Cape Minerals har den største industriarbeidsplassen i Kjølsdalen. Et godt samarbeid er viktig. Lefdal må med på kart over kommunen samt kommuneplanen. Området vest for Kjølsdalsneset som nå er merka som industriareal, frigøres fra dette, da planene for dette området er endret.
Nærbutikken må bevares, da den er av avgjørende betydning for ei levende bygd. Dette gjør at postfunksjonen, som er viktig i seg selv, også er et viktig supplement til nærbutikken. Minibanktjenester bør være tilgjengelig. Biblioteket vil bli en viktig faktor i aktiviteten på skolen, sammen med bygdakontoret og gymnastikksal. Det er viktig at kommuna prioriterer disse funksjonene. Bussrutene må opprettholdes med det minimumstilbudet vi har i dag. Kjølsdalen krins er lang i utstrekning, og mange både gamle og eldre bruker bussen når de skal besøke hverandre.
Kommuna oppmodes om å få til tiltak som stimulerer til vern og restaurering av kulturminner. Dette gjelder kulturlandskapet på de ulike setrene med fjøser, naustrekka på Haus og Kjølsdalsneset, gamlekaia i Kjølsdalen, steingarder og gardfjøser, kvernhus-miljø, og spesielt miljøet rundt vannsaga i Kjølsdalen. Likeledes de gamle ferdselsårene mellom bygdene,(gjøre disse til sykkelstier?), rivefabrikken i Årdal, m.m. Et kulturminnekart bør lages, og der kanskje elevene får som prosjektoppgave å samle inn lokale stedsnavn.
Det bør iverksettes en opprensking i strandsona, og spesielt i skråningene mot sjø langs kommunale og fylkeskommunale veier. Det er kommet fram klare behov for naust, og området fra Årdalsvika og østover er peika ut soim et svært attraktivt område, likeledes Lundastranda. Badeplassen i Årdalsvika bør ryddes og lages mer tilgjengelig. Småskala bygdeturisme der folk innreder hemsen på naustet bør tillates, så framt generelle krav oppfylles.
Vi viser til en vellykket skoleutbygging i Kjølsdalen. En løsning som er svært framtidsretta og funksjonell. Ei gruppe har arbeidet med en nærmiljøplan ved Kjølsdalen skole. Denne ligger vedlagt. Vi finner det svært viktig å fullføre denne planen, s.a. Kjølsdalen skole kan få utnytte de mulighetene den har. Samspillet skole, bibliotek og bygdakontor er en spennende modell. IT-satsinga til skolen og Utviklingslaget vil gi ringeffekter langt utover Kjølsdalen. Det vil være med på å styrke Kjølsdalen som krins og underbygge viktigheten av å få gjennomført forslag til tiltak som er presentert i denne rapport. Bygdakontoret vil være et servicekontor for alle innbyggerne, der de har alle de hjelpemidlene de trenger, også til etablering av ny næringsverksemd.
Behovet for barnehageplasser for folk i kretsen, er tilfredsstillende dekket i dag. På Reksnes er en deltidsbarnehage, men denne ligger plassert litt avsides. Den har et bra tilbud i dag selv om det kunne vært ønskelig at den lå nærmere bibliotek, gymnastikksal og sjø. Mange bruker barnehagetilbud andre steder fordi det ikke er et heltidsstilbud i kretsen. I tillegg har Reksnes barnehage en vanskelig adkomst vinterstid. Konklusjonen pr. i dag er at så lenge foreldre i kretsen kan bruke tilbud på Stårheim og Bryggja, er behovet tilfredsstillende dekket. Kommuna har i lang tid avsett et areal nord for kirka til barnehage. Vi synes ikke at det er riktig ovenfor grunneigeren å båndlegge dette arealet videre på ubestemt tid, og vil be om at dette blir omregulert tilbake til grunneiger som har ønske om å bygge bolig i området. Dersom det i framtid skulle være behov for et areal til barnehage, så får man finne et velegnet arealet basert på de forutsetninger som da gjelder.
Det er et klart ønske som at det bør lages til to tappeplasser for vatn langs med Kjølsdalselva. Dette i beredskapsøyemed, s.a. tankvogner kan brukes til brannslukking dersom dette blir nødvendig. Dette kan også være aktuelt i de andre bygdene.
Dette har vært diskutert med Eid Kommune og Statens Vegvesen i lengre tid. Sist synfaring var 28.08.97. Det er helt klart at noe drastisk må gjøres. En kortsiktig løsning må til for å redusere ulykkesrisikoen i krysset. Den langsiktige løsningen synes nå mer og mer klart å binde sammen de to vegene langs elva i Kjølsdalen med ei egen bru parallelt med RV15. En undergang for biler under eksisterende bru på østsida av denne, og en gangveg under på vestsida. Det vises til skisse overlevert kommuneadministrasjonen. En framdriftsplan på dette arbeidet må lages raskt.
Det bør lages til parkerings- og snuplasser ved enden av kommunale veger og skogsveger. Likeledes må det være en parkeringsplass ved bussholdeplassen i Kjølsdalen (Kjølsdalen sentrum).
Idrettslaget har i dag ingen uteplass. Dette vil bedre seg litt når skolens uteområde er ferdig med en ballplass. Denne vil riktignok ikke være stor nok til at man kan spille fotball i aldersbestemte klasser. I eksisterende plandokumenter for Eid kommune ligger det inne midler til en fotballbane i Kjølsdalen. Dette er noe Idrettslaget mener kan realiseres på sikt. Ei 60m løpebane, hoppegrop og ei terrengløype/turløype er det klart behov for, og det forventes at dette taes med i forbindelse med uteområdet til skolen. Skytterlagene arbeider med å finne en egnet lokalitet for ei skytebane.
Det er helt klart at med det presset som etter hvert blir rundt Kjølsdalen sentrum, så krever dette at det blir utarbeidet en reguleringsplan som strekker seg fra Djupedalen i øst til og med kirka (Kjølsdalsneset) i vest. Denne må ta hensyn til de overorna retningslinjer om miljø, trivsel og kulturlandskap, samtidig som de konkrete tiltakene må gjennomføres. Dette er store prosjekt som;
KKUL som har stått ansvarlig for dette arbeidet håper at denne informasjonen kommer til nytte i det videre arbeidet med arealdelen av kommuneplanen. Vi står også til disposisjon dersom dere har behov for flere innspil, eller konkretisering av de som er gitt. Vi synes arbeidet har vært spennende, og er spente på hvordan dette nå blir brukt i fortsettelsen. Det lokale engasjement har ikke alltid vært like stort, men fordi vi hadde Ressurs- og Behovsregistreringa å støtte oss til, så skulle dette være representativt for Kjølsdalen krins. Lykke til videre med arbeidet! |