_{Til:        Kommunestyret i Eid v. Ordfører K.Hundeide}

_{Fra:       Eldar Lien                                                                                                          Dato:     070301}

_{Sak:      Spørsmål knyttet til praktiseringen av Planverket i Eid}

_{Jeg, Eldar Lien 6776 Kjølsdalen, henvender meg herved til kommunestyret ved å benytte den spørretimen det er tilrettelagt for.}

_{Jeg henvender meg som;}

_{1.       Privatperson, som innbygger i Eid Kommune, der jeg er opptatt av de demokratiske prosesser og spillereglene for de.}

_{2.       På vegne av Kjølsdalen Krins Utviklingslag (KKUL), der jeg er styremedlem og tidligere leder.}

_{Mitt spørsmål til Kommunestyret ved Ordføreren er følgende:}

_{Det kommunale planverket er slik jeg har forstått det bygd opp rundt en målsetning om åpenhet og lokal medvirkning knyttet til rulleringer av de ulike planer.
Planene skal brukes som et styringsverktøy, for å kvalitetsikre de demokratiske prosessene.
Dette skal ivareta almeinta sine interesser, om en mest mulig optimal forvaltning av samfunnets verdier, på en kostnadseffektiv måte.
En slik prosess har to viktige elementer:}

_{1.       sikre kvaliteten på beslutningen}

_{2.       holde kostnadene under kontroll}

_{I KKUL har vi sett på planprosessen som distriktenes viktigste verktøy for å få til et levende lokaldemokrati. Vi har arbeidet aktivt med dette,
og hadde en egen BU-samling med dette som tema, og vi ble også involvert i prosjektet Mbala, der vi presenterte hvordan vi praktiserte det levende lokaldemokratiet.}

_{Som innbygger i Eid har jeg de siste 2 årene vært involvert i to dispensasjonssaker. Den første (i) var bygging av en traktorveg over tregrensa, der Fylkesmannen grep inn og stoppet inngrepet. Den andre (ii) gjaldt torskeoppdrett i Kjølsdalen, der det i rådmannens tilråding står: “Administarsjonen vil råde til dispensasjon, sjøl om det er motstand lokalt, då motstanden kan kome av mangel på informasjon om verksemda, og holdningane kan endre seg.”}

_{Dispensasjoner er avvik i forhold til godkjente planer, og skal/bør håndeteres etter helt spesielle prosedyrer. Dette er nokså vagt formulert i Plan og Bygningsloven §.7. Det er alment akseptert at dispensasjonsadgangen bør begrenses, og at dersom saken er “omfattende” eller får store konsekvenser så bør dispensasjon ikke gies, men avvente til rullering av planen. Bruk av dispensasjoner undergraver planprosessene.}

_{Det synes å være langt mellom teori og praksis i Eid. Hvordan kan det ha seg at}

_{1.     man i ei kommune med dårlig råd tar seg råd til først å utarbeide et omfattende planverk, for så i neste omgang å ta seg råd til å behandle så mange dispensasjonssøknader? Og hva er kostnaden ved disse dispensasjonsbehandlingene? for administarsjonen? for de folkevalgte? og kvaliteten på vedtakene?}

_{2.     i ei kommune der man utad snakker varmt om kommunal planlegging (ref. Mbala) selv avviker fra sine planer og tilsynelatende ikke har klare prosedyrer for hvordan almeinta sine interesser skal ivaretaes ved slike dispensasjonsbehandlinger? Selv om det ikke er nedfelt en informasjonsplikt i loven, burde man ikke likevel praktisere noe slikt? og evt. bruke de etablerte bygdelag/utviklingslag? Og hva med helskapstanken i kommuneplanlegginga? (Ref. i. og ii.)}

_{3.     lobbying er en alment akseptert arbeidsmetode blant politikere når man samtidig snakker så varmt om et levende demokrati? I hviken grad kan almenta stole på at man finner optimale framtidsretta løsninger i de ulike dispensasjonssakene, når man veit at lobbying og personlig kontakt er det som skal til for å få gjennom sakene ved dispensasjon?}

_{(Personlig kan jeg ikke fatte at noen i det hele tatt tør å identifisere seg med ordet  lobbying. Det finnes ikke noe som er mer udemokratisk i samfunnet).}

_{4.     KKUL og andre bygdelag og organisasjoner ikke blir brukt i behandlingen av slike dispensasjonssaker?}

_{5.     når kommuneplanen eller underliggende planer er til rullering, viser det seg at de folkevalgte tilnærmelsesvis er fraværende i den lokale høringsrunden? Skyldes dette at de har andre og viktigere kanaler å nå fram med sine synspunkter? (ref. lobbying) KKUL har erfart at det faktum at de folkevalgte ikke engasjerer seg tilstrekkelig i de lokale høringene, undergraver hele filosofien med den lokale høringen.} 

_{Til slutt:}

_{·       Hvike tanker har vi omkring framtidig realisering av det levende lokaldemokratiet som en del av de kommunale planprossessene? og konkret hva bør vi gjøre for å få dette til?}